Hvor kommer kristenhetens forakt for det fysiske fra?
Hvor kommer ideen om at ånd sjel og legeme er tre separate ting, sammenføyd omentrent som Guddomens Far, Sønn og Den Hellige Ånd?
Vi skal se litt på en av kristenhetens sterkeste influensere gjennom tidene, som har påvirket kristenhetens tankesett bort fra det fysiske – til det åndelige.
Det begynte med Paulus sine beskrivelser av vårt kjødelige og forfalne legeme, og kampen mellom ånden og kjødet.
Dette kommer i fra Guds verifiserte apostel, som vi kan stole på.
Men mange har tatt Paulus sine ord et skritt videre, til å handle om noe mer enn vår forfalne tilstand, og til slutt konkludere med at en riktig holdning er å forakte våre legemer.
BISKOP AUGUSTINS FORAKT FOR DET KJØDELIGE
Biskop st. Augustin av Hippo påvirket den katolske kirkes tankesett med disse ideene, men vi kan fortsatt se at de samme ideer gjelder i mange kirkesamfunn, også etter reformasjonen, og fremdeles.
Filosofen Platon og dualismen påvirket biskop Augustins tolkninger av skriften før han ble kristen.
Da han ble omvendt tok han avstand fra disse teoriene som både er fra filosofien og hedensk praksis, men vi kan likevel se at disse tankene ble tolket videre inn i kristendommen, og disse oppfatningene lever i beste velgående, til denne dag.
St Augustin har hatt en enorm innflytelse på hvordan kristne tolker sin bibel. Han påvirket kristnes syn angående Jesu kroppslige tilbakekomst til denne jorden, og tusenårsriket ble underkommunisert!
Etter hans tid så handlet prekener om hvordan mennesker skulle bli satt fri fra sine kropper, og leve videre som åndevesener i himmelen, og tusenårsriket ble ikke nevnt mere i forkynnelsen.
Nå begynte folk å se for seg at kristne skulle rett til himmelen etter døden, og at vi der skulle tilbe Herren døgnet rundt i all fremtid, uten kropper.
MEN HVA SIER BIBELEN?
Jo den forteller oss om at Jesus skal regjere i 1000 år på denne planeten, og etter det skal det bli en ny himmel og en ny jord.
Augustin klarte ikke å forholde seg til disse tankene om at en fysisk Jesus skulle komme tilbake til denne fordervede jord..
I sine ungdomsår hadde Augustin en lengsel etter renhet og fullkommenhet, og da han sammenlignet bibelen med de filosofiske skrifter, ble han mektig skuffet.
Der leste han om patriarkenes synder og mange koner, og undret seg på hvordan disse kunne være våre forbilder?
Han hadde selv levd et utsvevende liv, og etter hans omvendelse begynte han å forakte alle former for kjødelig lyst. Til og med babyer mente han var onde fra fødselen, da de så «grådig» gråt etter melk.
Han lot seg imponere av personer som valgte å leve i sølibat, og etter Augustins tid som biskop, så måtte alle prester i den katolske kirke leve i sølibat.
I kristenheten har Augustins innflytelse ført til at mennesker forakter alt som har med det kjødelige og gjøre, og glemmer at det faktisk var Gud som skapte våre kropper med alle de behov som følger med å ha en kropp.
DISPENSJONSLÆRERERE KRITISK TIL AUGUSTINS LÆRE
På 1800-tallet oppsto dispensjonslæren, og på tross av feil og mangler i denne retningen, så var det disse som gjeninnførte troen på at Jesus fysisk skulle komme tilbake til jorden.
PÅ HVILKET TIDSPUNKT SKAL LEVE UTEN KROPPER?
På tross av den kritikken mot Augustins tolkning, eksisterer fortsatt disse tankene fra hans dager, tid til denne dag.
Platoniske ideer om at kroppen og ånden skal separeres, selv om bibelen ikke på noe punkt forteller oss at mennesker på noe tidspunkt skal leve uten kropper.
ÅNDEN GÅR TILBAKE TIL GUD
Bibelen sier ikke at bare ånden fra de rettferdige går tilbake til Gud når vi dør.
Mange overser at dette gjelder både den ugudelige og den rettferdige.. for ALLE ÅNDER går tilbake til Gud, han som ga den, når vi dør! Og ALLE skal reises opp med sine kropper i oppstandelsen sier bibelen.
Den platonske ideen om at mennesket har en udødelig sjel avkreftes i blant mange, disse bibelversene:
Esekiel 18.4 – “Se, alle sjeler tilhører Meg, farens sjel tilhører Meg, så vel som sønnens sjel; den sjelen som synder skal dø”
Matteus 10.28 – “Og frykt ikke dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller han som er i stand til å ødelegge både sjelen og kroppen i helvete”
1. mos 2.7 – Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel
1 Kor 15.22 – For likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.
Fork. 9.5 – “For de levende vet at de skal dø; men de døde vet ingenting, og de får heller ikke mer noen lønn, for minnet om dem er glemt”
Rom 6.23 – “For syndens lønn er døden, men Guds gave er evig liv ved Jesus kristus, vår Herre.”