Det har fremstått mange falske profeter og lærere som har vist forakt for det hellige ekteskapet ved å følge sine egne lyster og deretter rettferdiggjort seg selv – ved å peke på ordet som taler om nåde og tilgivelse. Dette har med rette skapt forakt i mange kristne kretser, men også dessverre skapt en motbevegelse – den nye FARISEERBEVEGELSEN?
Denne bevegelsen jobber med å føre skyld og skam over mennesker som har blitt skilt, og tegner et bilde av at Gud har behag i at skilte mot sin vilje må leve i ulykkelig ensomhet resten av sitt liv, dersom de skal tjene nok poeng til å få del i den evige frelsen.
Alle andre grusomme synder, kan man få tilgivelse for og bli satt i frihet, bortsatt fra denne ene tingen som å bryte ekteskapsbudet, som har blitt en opphøyet gullkalv i denne bevegelsen.
Vi kan trekke en parallell til Fariseerne, hvordan dem opphøyet sabbaten på lignende måte:
De kritiserte Jesus for at han helbredet på Sabbaten, og for at hans disipler plukket aks. Jesus irettesatte fariseerne, på tross av at dem siterte Moseloven bokstavelig??
Jesus spurte: ble Sabbaten til for mennesket, eller mennesket til for sabbaten?
Hvorfor sa han dette? Gikk Jesus i mot sitt eget ord?
Eller pekte han på at fariseerne hadde en FEIL OPPFATNING av hva ordet var ment for? LA oss se litt på det:
Gud skapte Sabbaten, som en god gave til menneskene, for at ingen skulle bli forhindret i å investere tid i sitt forhold til Herren Gud. En hviledag, som sikret undersåtter rett til hvile fra arbeid, og til å meditere over ordet og ha et nært forhold til Gud.
Fariseerne klarte altså å vri dette gode sabbatsbudet til et mål for terror, noe mennesker måtte slave etter for å få “godhetspoeng” av Herren.
EN SLIK TANKE VAR OG ER JESUS I MOT..!
På samme måte skapte også Gud ekteskapet som en gave med gode hensikter for mennesker. Gud sier at det ikke er godt for mennesker å være alene, men i et ekteskap, hvor en del av avtalen er å elske og ære hverandre i troskap, og å være en enhet til forsvar og oppvekst for våre barn.
Gud skapte altså ikke ekteskapet som en prøvelse for folk som av uheldige omstendigheter ble skilt, slik at han kunne holde dem ansvarlig for denne synd resten av sine jordiske liv.
For å kunne tilbakevise anklager fra fariseerne, om at vi ikke tar Guds ord på alvor, ønsker vi her å dokumentere bibelvers om nulltoleranse for gjengifte, og bibelevers som forteller om at det i noen tilfeller både er tilgivelse og nytt håp for de som er blitt skilt i ulykkelige omstendigheter.
For hvis vi skal danne oss et klart bilde av Guds hensikt, så må vi studere HELE ordet, dvs. flest mulig bibelvers før vi kan komme med en konklusjon og mest mulig riktig forståelse, av Guds hensikt og vilje med ekteskapet.
EKTEPAKTEN – betyr at man er BUNDET TIL EN PAKT med en annen person og Gud ved ekteskapsløftet.
Vi leser i 1 kor 7 at en ektefelle er BUNDET så lenge den andre lever, men hvis den andre dør, så er ektefellen ikke lenger BUNDET til den andre, og står fritt til å gifte seg på nytt.
Rom 7.1-3 viser også til at man er BUNDET ved lov til sin ektefelle så lenge den andre lever. Hvis den andre dør er man FRIGITT, altså ikke lenger BUNDET til ektefellen gjennom ekteskapsloven.
kor 7.15 sier at dersom den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er IKKE den troende broren eller søsteren BUNDET. Gud har kalt dere til fred.”
og i Matt. 19.9 leser vi at en person som skilles og lever med en annen for noe annen grunn enn hor, ikke er akseptabelt.
Hvilke konlusjoner kan vi dra her? Sier ikke Bibelen at hor og Skilsmisse fra en ikke-troende, er AKSEPTABLE grunner til å bli frigitt fra det som BINDER dem til ekteskapsloven?
Hvis dem ikke er BUNDET, hva er dem da? Er dem ikke tilgitt og frigitt fra pakten?
Hvis dem er frigitt fra pakten, og ikke lenger BUNDET, betyr ikke dette at man kan gifte seg på nytt?
Fariseerne mener at man kan få tilgivelse for en skilsmisse, men at man ikke under noen omstendighet er fri til å gifte seg igjen, men BUNDET til det første ektepakt, uavhengig hvilken årsak det er til en skilsmisse.
Loven binder. Men Paulus sier at vi er satt fri fra loven, gjør han ikke? Hvorfor skal vi da søke å bli satt under trelldom igjen?
Videre sier Paulus at det er farlig og brenne av begjær, og hvis man ikke klarer å undertrykke begjæret så er det bedre og gifte seg. 1. Kor 7.9
Paulus sier videre at alle offer er bortkastet hvis man ikke har kjærlighet. 1. Kor 13.3, John 15:13
Så hva gagner det et menneske å være lydig mot loven, og samtidig brenne av begjær? Er det disse lovgjerninger som frelser? 1. Kor 7.9
Hvis Moses tillot skilsmisse, uten at disse personer gikk fortapt, hvorfor skulle kristne i dag frykte at de mistet sin evige frelse ved å ta i mot tilgivelsen, frigivelsen, og satt i frihet til å få en ny sjanse til å leve i troskap i et nytt ekteskap, dersom de har bibelsk gyldig grunn for skilsmissen? Mark 10:2-12 Matt 5:31
JEG HAR LOV TIL ALT, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp – 1 kor 10.23
INGEN ER RETTFERDIGGJORT GJENNOM LOVEN Gal 2.16
under her vil vi poste alle bibelvers for deg som vil studere HELE ordet om ekteskapet: See Less