Får vi høre i regi av Inge Røysland, når David Buck Hudson inntar talerstolen på Himmelpartnerens profetkonferanse.
La oss derfor være som Menigheten i Berøa, som fikk høre grensesprengende nyheter fra Apostelen Paulus.
De gikk hjem og sjekket skriftene, for å se om Paulus talte i tråd med skriften. Apg. 17.11, Gal 1.8
SENSASJONSPASTORNE
Hudson taler i en time for menigheten, og refererer i løpet av denne talen kun til ett enkelt bibelvers fra Guds ord, Jesus kristus. (Rom 8.14) (se videolink vedlagt i kommentarfeltet)
Hva formidler Hudson i resten av sin tale til menigheten i Filadelfia?
Vi har gjort en liten analyse:
Hudson beskriver sitt eget liv som en rekke sammenhengende sensasjonelle hendelser.
Alt denne mannen har gjort, har bidratt til at store fantastiske begivenheter har funnet sted, som følge av hans salvelse fra Gud.
En av fortellingene handler om at han dro på restaurant etter et møte, sammen med 3 andre pastorer:
Da Hudson ønsket å bestille pasta, ble han avbrutt av at den hellige ånd banket han på skulderen, og befalte han å tale til en ung kelner. Hudson ble litt småirritert på den hellige ånd, og sa:
«Jeg har allerede gjort jobben min på møtet i kirken, og nå vil jeg ikke ha mer trøbbel, men jeg vil bestille pasta, Halleluja»
Men den hellige ånd ga seg ikke, og Hudson spurte deretter kelneren om han visste hvem han var, hvorpå kelneren svarte nei. Da kunne Hudson fortelle at han godt visste hvem kelneren var, og at hans far var syk.
Kelneren ble selvsagt svært imponert av Hudsons overnaturlige evner, og ville straks ta i mot Jesus i sitt liv. Men ikke nok med det, for etter at alle gjester på ca 100 stk hadde bevitnet dette og reist sine hender i bønn for kelnerens far, så samlet alle gjestene inn penger til kelneren i en hatt! Men historien slutter ikke her… for da kom selveste sjefen av restauranten ut, og sa at alle Hudsons venner og bekjente skulle få 5% avslag i Restauranten ved fremtidige besøk!! Beklageligvis, så opplyste ikke Hudson menigheten om hvilken restaurant dette var. 
Av denne og andre utrolige beskrivelser av Hudsons liv, så blir kristne i menigheten naturlig nok nysgjerrig på å høre om hvordan han klarte å få så store gaver, og hvordan dem selv kan prøve og bli helliggjort i samme grad som Hudson.
La oss derfor se litt på hvordan Hudson selv forteller at han utrolige salvelse begynte:
Han var som nyfrelst, i selskap med flere andre i en husmenighet, hvor hans «hellige ånds bestemor» satt ved hans side.
Plutselig så slo hun han i ryggen så hardt hun kunne, og kommanderte han å profetere, og bare «spytte ut» det han hadde inni seg.
Første gangen så reiste han hånden sin, for «å se hellig ut», men klarte bare å få frem en lyd, samt ordene: «Jeg elsker deg».
Men på neste møte gikk det bedre.. for da kunne han kjenne at hele hans kropp begynte å vibrere, og at han med «den hellige ånds bestemor» sin hjelp reiste seg opp å profeterte i et helt minutt. Vi får ikke høre noe om hva profetiene inneholdt, men «hellige ånds bestemor» kunne informere han om at den første profetien kanskje ikke var helt fra Gud, men at den siste profetien han hadde fremsagt, HELT SIKKERT var fra Gud!
Lærdommen her er altså at alle kan lære å profetere!
Man må bare begynne i det små, så lærer man etterhvert. Hudson spør forsamlingen i Kristiansand om det er noen som vil kalle seg for profeter der? Men det er ikke mange som rekker opp handa..
Da ler Hudson godt av Nordmenns beskjedenhet, og indikerer at det ikke er sosialt akseptert å gå ut å hevde at man er profet i Norge. Men selv bor han i Sverige, og sier:
«Der kommer vi unna med det»! 
..Menigheten ler og det er god stemning. Nå skal trauste nordmenn lære seg å kaste gamle normer og bare hive seg ut i det.
Han oppfordrer så menigheten til å oppmuntre hverandre til å profetere, og både si til sin sidemann at de elsker dem, og at de bare må begynne å profetere, fordi som den «hellige ånds bestemor» sa: alle bør få en første sjanse!
Det som er litt påfallende er at Hudson litt senere i sin tale snakker litt om at det er noen mennesker som profeterer litt feil, da dem enten etterligner dommedagsprofetene i GT, eller bare profeterer velsignelser og «gode nyheter».
Dette var jo et særdeles interressant spørsmål, men Hudson gir desverre ingen svar på hvordan menigheten kan vite om det dem selv eller andre profeterer, er feil eller rett?
Først lærer han oss at vi bare skal hive oss ut i det, og profetere det som vi kjenner inne i oss, men vi får ingen fasit på hvordan vi vet om profetiene er pålitelige eller ikke?
Bibelreferanser:
Gal 1.10
Taler jeg nå mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennå å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
Gal 1.9
Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!
5 Mos 18.20
Men den profet som i overmot drister sig til å tale noet i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø.
5 mos 18.22 Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham.
5 Mos 13.3
da skal du ikke høre på denne profets ord eller på ham som hadde drømmen; for Herren deres Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele hjertet og av all deres sjel.
Jer 14.14
Løgn profeterer profetene i mitt navn; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem; løgnsyner og sannsigeri og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for dere.
Jer 28.9
Den profet som profeterer om fred, når hans ord går i opfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt.
Sakarias 13:3
Og om nogen heretter står frem som profet, da skal hans far og mor, hans egne foreldre, si til ham: Du skal ikke leve, for du har talt løgn i Herrens navn. Og hans far og mor, hans egne foreldre, skal gjennombore ham mens han profeterer.