Den enes død, den andres brød…
Spillet «slither» er en faktisk, grafisk fremstilling av et menneskelig fenomen – som Jesus beskriver som: kjødets lyst!
Paulus forteller at den som lever etter kjødets lyst, utfører døde handlinger.
Som kristne så har vi en kamp mot vår egen orm, som lever av døde gjerninger.
Ormen er et åtseldyr, som lever av kadaver!
Jesus er den som har seiret og overkommet over ormen gjennom sitt offer på korset, og gjennom det så kan han sette alle mennesker i frihet, i det han gir dem nye evighetslegemer, som ikke lenger har naturlige trang etter kjødets lyster.
Når dette skjer, så er vår orm, og alle våre døde gjerninger og syndeskyld DØD!
Skylden er betalt, og vi er fri fra ormen som orienterer seg etter våre kjødelige lyster, og utfører døde gjerninger.
Hvem er da ormene som aldri dør?
Er ikke det dem som har takket nei til frelseren?
Deres ormer, store eller små, blir alle dømt, etter egne gjerninger. Større orm, større syndeskyld, større straff, men felles for dem alle er at dem aldri i evighet får tilgivelse, men må ta straffen etter sine egne gjerninger, og deretter den 2. død.
Deres orm blir aldri glemt, eller tilgitt, men blir stående i dommen, til skam og evig avsky.
Bibelvers:
«Hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes»
– Mark 9.48
«Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød»
-Jes 66.24
«Frykt ikke, Jakob, du orm, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige»
-Jes 41.14
«Hans mors liv glemmer ham, ormen fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir splintret som et tre»
– Job 24.20
«og sier til graven: Du er min far, og til ormen: Du er min mor og min søster» – Job 17.14
«Hvor mye mindre da et mennekse, som er en makk? Og en menneskesønn, som er en orm?
-Job 25.6
Men jeg er en orm og ikke en mann, spottet av mennesker og foraktet av folk! – Salm 22.6
